Hun som brøt sabbaten

"Hun som brøt sabbaten" en en novelle skrevet av Israel Zangwill (1864-1926). Han ble født i England, og hadde Øst- Europeiske foreldre. Broren Louis Zangwill, i likhet med Israel var også forfatter. Israel hadde også en sønn som het Oliver Zangwill, og var kjent for sin fremstående karriere innen psykologi. Som niåring startet Israel Zangwill selv på en skole for jødiske innvandrerbarn. Zangwill ble godt likt, og etterhvert fikk han jobb som lærer på samme skole. I dag er til og med en av skolebygningene oppkalt etter han. Israel var også veldig aktiv politisk, og skrev som oftest tekster om de undertrykkede. For eksempel jødenes frigjøring, kvinners stemmerett og Sionismen.

"Hun som brøt sabbaten" starter med at hovedpersonen ligger på dødsleiet og tenker på det ene store hendelsen i sitt liv. 40 år tidligere fikk hun nemlig et brev fra hennes eneste sønn som indikerte at han hadde blitt smittet av kolera. Den gamle konen blir fra seg av bekymring og bestemmer seg for å besøke han, så hun får se han en siste gang. Problemet er at dette skjer under sabbaten, da hun ikke får lov til å reise med kjerre, alternativet er da å gå til fots.

Den gamle konen står da mellom valget av å svikte sin gud og religion, eller hennes sønn. Hun bestemmer seg forgjeves om å gå til fots, men hun får ikke ha med seg verken stokk, paraply eller mat. Turen blir beskrevet som veldig vanskelig for kona gjennom novellen, og måten hun holder motet oppe er å si bønner og trøste sønnen for seg selv som ligger på dødsleiet langt borte. Hun kommer omsider fram, men da er det dessverre for sent i og med at sønnen døde dagen før.

Gjennom novellen får jeg hele tiden inntrykk av at hovedpersonen, den gamle konen, er en meget trofast og lojal person. Hun vil verken svikte sin religion eller sin familie. Forfatteren viser også at hun er sterk og modig som bokstavelig talt går gjennom stormnetter for de som betyr mest for henne over alt, nemlig sønnen og hennes gud.

Samtidig som forfatteren forteller en historie om kona og hennes døende sønn, får han gjennom hele novellen fram mye om jødisk tradisjon. Vi får for eksempel høre om sabbaten, som forsovet er satt mest fokus på, men også sorgprosessen etter sønnens død. I novellen blir også sabbatsmorgenbønnen, lovsanger og bønner nevnt.

I novellen er flere kommunikasjonskanaler representert. Ved at den gamle konen får brevet, har vi en skriftlig kanal. Det er også gjentatt gjennom novellen at konen tenker og snakker til seg selv og sin gud, da har vi altså en tanke kanal. Til slutt har vi en muntlig kanal, som vi får fra samtaler de forskjellige personene har med hverandre.

Det jeg tror budskapet ved denne novellen er, er at når et valg er vanskelig så må man følge magefølelsen for å ta den rette avgjørelsen. Samtidig er det viktig og være trofast, og selv om du må ofre noe eller noen som er viktig for deg, så gjelder det å prioritere med bena godt plantet på bakken. Ellers kan det, for eksempel som i denne novellen her, få store konsekvenser.