Først og fremst må vi ta for oss bildets denotasjon, og reklameplakaten fra Coca-Cola viser et bilde av en mann som sitter og soler seg på en strand, og i det han skal ta seg en slurk Coca-Cola finner han ut at den er borte. Bak solstolen sitter en pingvin og drikker Coca-Colaen den tydeligvis har stjålet fra den uvitende mannen.
Når det kommer til fargebruk er blå den dominerende fargen på denne reklameplakaten, personlig mener jeg fargen symboliserer noe friskt, avslappende og kjølig; noe som er litt ironisk i og med at det er bilde av en varm sommerdag på stranden. Det kan dog hende det skal representere Coca-Cola drikken og gjøre den enda mer fristende. Hadde det vært tatt i bruk varmere farger som rødt og gult i bildet hadde også Coca-Cola merket og flasken vært mindre synlig i stedet for nå som den varme rødfargen står i kontrast med den blå himmelen og pingvinen.
Når det kommer til konnotasjon er det mye å sette fingeren på. Det ser ut til å være en veldig solfylt og varm dag på stranden siden mange bader og fordi mannen i bildet soler seg. Det kan derfor da være godt med kald drikke å nedkjøle seg med, og i følge dette bildet er Coca-Cola den perfekte drikken for nettopp det.
Dette fører oss også til symboler i bildet. Et symbol, og kanskje hovedsymbolet i denne reklameplakaten er pingvinen. Grunnen til at vi skjønner at Coca-Colaen er god og kald er rett og slett fordi en pingvin har valgt dette som noe leskende for kroppen: en pingvin fra kalde sydpolen kan jo nemlig bare tilfredsstilles med iskald drikke. Pingvinen symboliserer med andre ord kulde. Et annet symbol er den solbrune mannen som symboliserer sommer og varme.
Produsentene tar i bruk appellativt språk ved å vise at Coca-Cola er en veldig populær drikke i og med at pingvinen har kommet helt fra sydpolen for å stjele Coca-Cola. Mannen viser også tydelig uttrykk for at han er overrasket over at Coca-Colaen er stjålet i tillegg til at pingvinen uttrykker nytelse med et lite smil om munnen og avslappet sittestilling, reklameplakaten er altså ekspressiv. Jeg finner ikke reklameplakaten informativ annet enn at den indirekte forteller oss at Coca-Cola smaker godt i tillegg til at den er avkjølende
Det er to ikoner i dette bildet og det er Coca-Cola merket i hjørnet og flasken som pingvinen holder, begge er bilder av faktiske Coca-Cola flasker og refererer da til produktet reklameplakaten prøver å selge. Indeksen i bildet er hånden til mannen som skal til å gripe tak i flasken som ikke er der, den henviser da til produktet uten å være fysisk nær.
Jeg vil si at de i denne reklameplakaten har tatt i bruk pathos for å selge mest mulig. Det at en pingvin drikker Coca-Cola er på mange måter komisk, og det at den har gått igjennom så mye bry for å skaffe seg drikken viser at den smaker godt og tilfredsstiller. De spiller altså på følelser som humor, nytelse og glede for å selge produktet.
Mens denne reklameplakaten viser at Coca-Cola er en oppfriskende drikk som helst nytes på varme og late sommerdager, og ikke bare av mennesker, men også pingviner, viser bilde nummer to at Coca-Cola en drikk som fremkaller glede og kreativitet. Denne reklameplakaten er mer abstrakt enn den første og viser en Coca-Cola flaske som spruter ut ting som folk som kysser, danser og spiller instrumenter. Her spiller de også på pathos i og med at bildet utrykker glede og positiv energi.
Forskjellene mellom reklameplakatene er mange, men hovedforskjellen er at det siste bildet kanskje er et mer interessant bilde med sterke farger som tiltrekker folks oppmerksomhet lettere. Her spiller de mer på kunst enn på det første bildet hvor de på en måte fortalte en historie i stedet. Dette er en appellativ plakat som viser følelser som glede, kjærlighet og spenning. Mens det første bildet hadde en mer generell målgruppe har dette bildet yngre mennesker som målgruppe med sitt moderne og ungdommelige design.
Filmen viser ungdomsmiljøene kalt ”soss” og ”freaks”
2. Hva kjennetegner de to ungdomsgruppene når det gjelder musikk, interesser og klær?
Når det kommer til ”soss” bruker de mer almennvennlige klær som f.eks er på mote og hører på popmusikk. Når det kommer til interesser er kanskje ikke politikk og band like populært blant ”soss” som blant ”freaks”.
”Freaks” går i klær som ikke er på mote og som kanskje kan virke utfordrene og provoserende for noen. De hører på alternativ musikk som The Cure og punk rock, og politikk og band er en sterk interesse. De er også opprørske og har en annerledes oppførsel enn hva som kanskje blir sett på ”riktig” og høvelig. De kan bli sett på som rebeller.
3. Ser du noen sammenhenger mellom oppførsel, klesstil, politiske holdninger og musikksmaken? Forklar.
Det er en sammenheng mellom miljøene på den måten at begge har en oppførsel, livsstil, musikk- og klessmak som sier noe om dem som person i forhold til politikk og hvilket miljø dem tilhører.
4. La du merke til hvordan Jarle kommuniserte med de forskjellige personene?
Med sine egne venner var Jarle mer vill, han bannet og gjorde og sa akkurat det han ville. Han oppførte seg som vennene sine, som ”freaks”.
Med Yngve oppførte Jarle seg mer rolig og emosjonell. Han oppførte seg mer åpent når det kom til det han følte som kanskje ville vært flaut med andre. Kanskje han var mer seg selv?
Med moren var han mer nøytral, han oppførte seg fint og bannet f.eks ikke. Det virket som om han på en måte tok litt ”vare” på henne.
Med faren oppførte Jarle seg litt likegyldig. Det virket ikke som om de hadde et spesielt nært bånd, og Jarle viste ikke noen følelser og var ikke like åpen mot faren som han var med moren.
5. Ser du likheter og forskjeller mellom ungdomsmiljøet på 80-tallet og i dag slik filmen framstiller det? Hva består likhetene og forskjellene i?
Ja, jeg ser likheter. Vi har fremdeles ungdomsmiljøene som er presentert i filmen, vi har ”soss” og vi har ”freaks”. ”Soss” er fremdeles de som interesserer seg mer for nyeste mote og siste poplåt mens ”freaks” er kanskje mer politisk engasjerte, opprørske, annerledes og kanskje ”ville” i levemåten. De hører gjerne på litt alternativ musikk som gjerne går under sjangeren rock. Det kan også kanskje kle seg annerledes enn majoriteten av dagens ungdom gjør.
Gruppetilhørighet:
For meg er det mye som er viktig når det kommer til å velge gruppetilhørighet. Man burde først og fremst velge venner ut i fra om man trives og om man liker personen, men helheten er også viktig. Om det er store motsetninger når det kommer til meninger, klesstil, livsstil, osv., kan det fort bli vanskelig å være med en person som synes og mener det stikk motsatte av deg.
Om man f.eks misliker en religion sterkt og personen tilhører akkurat den religionen er kanskje ikke den personen den du vil være mest rundt. Det er litt synd at sånt kan spille en rolle, men det er dessverre sant for noen.
For meg spiller altså alle faktorer en rolle, men at detaljer som at du misliker rosa og vennen din bruker fargen på klærne ikke er like viktige som f.eks syn på livet og livsstil er.
Det har vært mye oppstyr om hijab i politiet nå i det siste. Skal det være lov å bruke hijab når man er politi eller ikke? Noen mener nei, andre mener ja. Jeg synes ikke dette skal være lov, nettopp fordi det er en jobb. Personlige syn og hva privatlivet ditt angår har ingenting med jobben å gjøre. Ikke misforstå, jeg respekterer at folk har en tro, men politiet har fått uniformen de bruker for en grunn. Jeg synes det blir feil om hijab skal bli brukt til tross for sterk tro og religion rett og slett fordi det ikke har noe med jobben din å gjøre.
Jeg synes også det blir feil å bruke hijab som politi, for er man politi er man et offentlig ansikt. Man skal representere det offentlige og ikke seg selv som person. Det er med disse to argumentene jeg mener at hijab ikke skal bli brukt i politiet; nettopp fordi det er en jobb og du skal ikke blande jobb og privatliv, religion har altså ingenting med jobben å gjøre. I tillegg er du et offentlig ansikt og representerer ikke bare deg selv, men også landet og dine kolleger og da passer det dårlig å blande inn personlige syn med jobbens uniform.
Sangen ”I Know It’s Over” er sunget av The Smiths og ble gitt ut i 1986. Den ble utgitt med bandets tredje studioalbum ”The Queen is Dead” og har blant annet blitt kåret til verdens femte mest triste sang. Sangen er sunget og skrevet av bandets vokalist Steven Patrick Morrissey, også kalt bare Morrissey.
Det var mye som skjedde på 80- tallet. Store historiske kriser som Tsjernobyl- ulykken, HIV og AIDS ble et faktum og endret verden. Angående politikken var det Falklands-krigene og Iran- Irak som herjet, samtidig som atomvåpen ble en stor trussel. Det er borgerkrig i Libanon som også blir invadert av Israel, og rundt 800 massakrert i Sabra og Chatila nettopp på grunn av dette. 1980-tallet var også en viktig tid for historien i og med at den første romferdoppskytningen tok sted.
Musikkmessig var 1980-årene en viktig tid. Da var det alt fra Pet Shop Boys til Samantha Fox som var på hitlistene, men kanskje aller mest populær var Madonna. Hun toppet listene med mange av sine sanger. Da som nå sang de ofte om kjærlighet, men også ofte om festlige og sorgløse ting som nesten nærmer seg det useriøse. Sånn sett er ikke ”I Know It’s Over” så veldig relatert til konteksten. The smiths toppet ingen hitlister med sangen eller sangteksten sin, og kanskje med god grunn:
Oh mother, I can feel the soil falling over my head, And as I climb into an empty bed, Oh well, enough said. I know it's over, still I cling, I don't know where else I can go, over
Oh mother, I can feel the soil falling over my head, See the sea wants to take me, the knife wants to slit me, Do you think you can help me?
That veil bride, please be happy, Handsome groom, give her room. Loud loutish lover treat her kindly, Though she needs you more than she loves you.
And I know it's over, still I cling, I don't know where else I can go, over over over over... I know it's over, and it never really began, But in my heart, it was so real and you even spoke to me and said:
If you're so funny, then why are you on your own tonight? And if you're so clever, then why are you on your own tonight? If you're so very entertaining, then why are you on your own tonight? If you're so very good looking, why do you sleep alone tonight? I know, because tonight is just like any other night, It's why you're on your own tonight.
With your triumphs and your charms, Oh there in each others arms.
It's so easy to love, it's so easy to hate, It takes strength to be gentle and kind, over over over over over It's so easy to love, it's so easy to hate, It takes guts to be gentle and kind, over over
Love is natural and real, But not for you my love, Not tonight my love, Love is natural and real, But not for such as you and I my love.
Oh mother I can feel the soil falling over my head, Mother I can feel the soil falling over my head, Mother I can feel the soil falling over my head, Mother I can feel the soil falling over my head, Oh mother I can feel the soil falling over my head, Oh mother I can feel the soil falling over my head, Oh mother I can feel the soil falling over my head.
I motsetning til hva som var populært i 1986 var ”I Know It’s Over” en svært trist sang om det å være alene. Ikke nødvendigvis å ikke ha en kjæreste eller venner, men simpelt det å være helt alene. Det skjønner vi kanskje best etter det fjerde verset hvor vokalisten blant annet synger ”I know, because tonight is just like any other night, it's why you're on your own tonight”. Sangteksten er altså urovekkende depressiv med tanke på konteksten. Da den ble laget, var sent det på 80- tallet, tiden hvor mer overfladiske sanger om fest og moro var inn. Når det er sagt burde vi kanskje gå litt dypere inn i konteksten rundt sangen for å finne en konklusjon på hvorfor den handler om akkurat det å være ensom.
Morrisey som forfatteren av lyrikken og vokalisten i bandet heter led av depresjoner allerede som tenåring. Han hadde et dårlig forhold til sin far som yngre, og når han ble eldre prøvde han hardt å passe bedre inn i samfunnet for å ikke bli mobbet. Dette hjalp dog ikke, i og med at han tok en del medisiner for å holde avstand fra en depresjon som dessverre skulle følge han ut livet.
Noe annet som også kan ta del i konteksten kan være informasjon fra en mindre pålitelig kilde. Det skal ha blitt sagt at Morrisey skriver om et brudd med en tidligere kjæreste han ikke greier å gi slipp på. Dette kan godt stemme med setningen ”I know it's over, still I cling, I don't know where else I can go” fra første vers. Det sies også at han hadde problemer med forhold fordi han fant det enklere å føle kjærlighet enn å vise det, som kan stemme bra med et utdrag fra det tredje siste verset: ”It's so easy to love, it's so easy to hate, it takes strength to be gentle and kind”. Om det er sant eller ikke er ikke helt sikkert, men det stemmer i hvertfall meget bra overens med sangteksten. Hvis vi nå tar konteksten i betraktning er det altså lettere å forstå hvorfor han skrev en sangtekst om ensomhet; hvor han da antageligvis skrev om sine egne opplevelser og følelser.
”I Know It’s Over” er en poetisk sangtekst. Mye av det forfatteren har skrevet er meget abstrakt. Det er vanskelig å finne en konkret sammenheng mellom det som står skrevet, men den røde tråden er som sagt ensomhet og depresjoner. Forfatteren har brukt både motiver og språklige bilder for å få frem poenget sitt, ta for eksempel andre vers hvor han har skrevet ”See the sea wants to take me, the knife wants to slit me”.
Når det kommer til metaforer og rim er det ikke så mange å finne. Det eneste forfatteren har fått med i teksten av rim er et bokstavrim i sjette vers: ”With your triumphs and your charms, oh there in each others arms”, hvor han da har fått ordene på slutten av hver setning til å rime. Vi ser også at Morrisey har brukt mye gjentagelser. Setningen han gjentar mest er ”Oh mother I can feel the soil falling over my head” og er både setningen sangen starter og slutter med. Sangtekstforfatteren har også gjentatt andre setninger og ord som ”Over” og ”I know it’s over”, hvor sistnevnte også er sangtittelen og kanskje sier mest om hva sangteksten sammenlagt handler om.
Gjennom tredje siste vers skriver Morrisey kjærlighet og hat. Han skriver ”It's so easy to love, it's so easy to hate, it takes strength to be gentle and kind” altså at det er enkelt å elske eller hate, men heller vanskelig å være mild og vennlig mot noen. Hva han mener med dette kan være at det er lett å føle noe så sterkt om kjærlighet eller hat, men at det er en del vanskeligere å vise det. Ikke bare har han fått med en av de sterkeste følelsene man kan føle, men også en av de desidert største kontrastene vi har.
Det er altså en tekst om det å være alene og deprimert, og kanskje til og med kjærlighetssorg. Morrisey får godt frem hva han har følt den stunden sangteksten ble skrevet ved hjelp av godt ordvalg og gjentagelser. Det teksten kanskje får best frem er at vedkommende teksten handler om har gitt opp. Et godt eksempel på dette er i fjerde vers hvor det står skrevet ” And I know it's over, still I cling, I don't know where else I can go, over over over over... I know it's over, and it never really began”. Ikke bare skriver Morrisey at det er over, men at det faktisk aldri begynte. Et viktig punkt å få med seg er altså at han har skrevet om en ensomhet og depresjon som har gått så langt at det er håpløst. Sammenlagt er altså tema i sangteksten både om ensomhet, depresjoner og kjærlighetssorg.
Med fokus på sangen musikalsk samsvarer den lyrikken svært bra. Takten går sakte og instrumentene som dominerer mest er gitar, trommer og keyboard. Det er ikke bare teksten som er trist, men også sangen musikalsk i og med at den går såpass sagte og uten mye ekstra effekter. Ergo forsterker måten de fremfører sangen musikalsk musikken veldig.
Det kan høres at Morrisey, som er vokalisten, synger med mye følelse. Han får også frem en slags klagende tone som fremhever det triste og tunge ved sangen. Det kan virke som om ”I Know It’s Over” er en meget personlig sang for han, noe som meget godt kan stemme med tanke på konteksten.
Det vipper litt frem og tilbake når det kommer til om sangen er typisk for sin tid eller ikke. Om sangen hadde blitt laget i dag ville kanskje teksten vært den samme med sangen musikalsk annerledes. Mer moderne effekter og datalagde lyder ville antageligvis blitt tatt i bruk, i og med at sangen som den er nå sikkert ville vært for ”enkel”. Sånn sett var nok ”I Know It’s Over” typisk for sin tid, men kanskje ikke blant de mest populære sangene
Konkludert er da sangen ”I Know It’s Over” av The Smiths en sang utenom det vanlige med tanke på konteksten. Den er basert på ensomhet, depresjoner og om vi skal tro ryktene også om kjærlighetssorg. Det er en poetisk tekst med lite språklige virkemidler annet enn et par enderim. Musikken har en rolig takt med enkel melodi som i stor grad forsterker sangteksten. Den er i dag altså kåret til den femte mest triste sangen i verden, og det er nok med god grunn.
"I Know It's Over" fra youtube:
”Burn” av The Cure
Sangen ”Burn” ble gitt ut i forbindelse med cult-filmen ”The Crow” i 1994, hvor den ble åpningssangen i filmen og uformelt kåret til sangen som er mest relatert til ”The Crow”. Det var bandet The Cure som hadde laget ”Burn”, og den ble sunget og skrevet av bandets frontmann Robert Smith. Ergo ble sangen altså ikke gitt ut i forbindelse med noe album, men som en del av soundtracket til ”The Crow”.
Musikken på 90-tallet, hvor da spesifikt de første fem årene var mye preget av rap. Musikksjangre som Rap og R’n’B ble en kjempesuksess og toppet listene straks. Like etter kom Techno-musikken til og vi ble blant annet introdusert for Haddaway med hiten ”What Is Love”. Etter hvert var det Pop-musikk som tok over tittelen og gjorde jentebandet Spice Girls verdenskjente. I tillegg til jenteband fikk vi såkalte boyband som for eksempel Backstreet Boys. Andre kjente artister som var populære da var Metallica, Bryan Adams og Roxette. Spekteret av musikk var altså stort.
Historisk sett var 1990-årene en tid de fleste ikke glemmer. Kanskje best huskes Prinsesse Dianas død, eller Mike Tyson som biter av øret til motstander Evander Holyfield. Det var også på 90-tallet Nelsen Mandela ble satt fri og bevegelsen Blitz ble til. Når det er sagt var nok de viktigste milepælene på 90-tallet Sovjetunionens oppløsning og Golfkrigen.
Dette var altså konteksten rundt da ”Burn” ble skrevet og spilt inn. Det virker ikke som konteksten som står skrevet over hadde så mye innvirkning på sangen, men så må vi ikke glemme den delen av konteksten som innebærer filmen sangen ble laget til. Filmen ”The Crow” handler om en et forlovet par som blir drept dagen før bryllupet helt uten grunn. Ett år senere står mannen, Eric Draven opp fra de døde for å ta hevn. Ved hjelp av en kråke som da er veilederen hans, dreper han altså alle drapsmennene som drepte Eric og hans utkårede ett år tidligere. Når han er ferdig drar han tilbake til sin grav og tilbake til avdøde kjæreste, de gjenforenes altså til slutt. Det er nettopp dette scenarioet sangen er basert på; dog lyrikken kan være litt for abstrakt for noen, kan man trekke tydelige tråder mellom filmen og sangen:
“Don't look, don't look,” the shadows breathe Whispering me away from you “Don't wake at night to watch her sleep You know that you will always lose This trembling, adored, tousled birdmad girl...” But every night I burn Every night I call your name Every night I burn Every night I fall again
“Oh, don't talk of love,” the shadows purr Murmuring me away from you “Don't talk of worlds that never were The end is all that's ever true There's nothing you can ever say Nothing you can ever do...” Still every night I burn Every night I scream your name Every night I burn Every night the dream's the same Every night I burn Waiting for my only friend Every night I burn Waiting for the world to end
“Just paint your face,” the shadows smile Slipping me away from you “Oh, it doesn't matter how you hide Find you if we're wanting to So slide back down and close your eyes Sleep a while, you must be tired...” But every night I burn Every night I call your name Every night I burn Every night I fall again Every night I burn Scream the animal scream Every night I burn Dream the crow black dream Every night I burn Scream the animal scream Every night I burn Dream the crow black dream
Dream the crow black dream Dream the crow black dream Dream the crow black dream
I likhet med The Smiths var ikke The Cure like populært som resten av musikken på den tiden. The Cure ble sett på som avvikere innenfor musikkbransjen i og med at de ikke fulgte musikksjangrene som var ”riktig”. De lagde sær musikk om unormale ting, men også om kjærlighet og den slags. The Cure var altså neppe typisk for sin tid, men når det er sagt er det et av de mest kjente bandene den dag i dag.
Sangteksten kan med ett se veldig usammenhengene og abstrakt ut, det kan være vanskelig å skjønne hva den faktisk handler om med en gang. Det kan ha med at sangen er en litt grov og poetisk refleksjon av filmen. Etter å ha lest teksten litt mer nøye skjønner man at den handler om lengsel. Gjennom sangen gjentar vokalisten Robert en som samme setning ”But every night I burn, every night I call your name”, noe som godt påpeker nettopp sangens tema. I filmen lengter hovedpersonen etter sin tapte kjærlighet, og dette har sangtekstforfatteren fått frem i sangteksten. Den handler også om den harde kampen for kjærlighet uansett hvor håpløst det måtte virke, ta for eksempel første vers: “Don't look, don't look,” the shadows breathe, whispering me away from you. “Don't wake at night to watch her sleep, you know that you will always lose. This trembling, adored, tousled birdmad girl...” But every night I burn, every night I call your name. Every night I burn, every night I fall again”. Oppsummert handler sangteksten altså om det å sloss for det som betyr mest for deg og å at man aldri skal gi opp; rett og slett å være heltemodig.
Forfatteren har fått med mange språklige virkemidler i sangteksten. Mest brukt av virkemidlene er nok gjentagelser, hvor da setninger som ”Every night I burn” og ”Dream the crow black dream” er gjentatt opp til flere ganger. Teksten har også mange gode eksempler på enderim og gjentagelser brukt i ett, for eksempel andre vers: ” Still every night I burn, every night I scream your name. Every night I burn, every night the dream's the same. Every night I burn, waiting for my only friend. Every night I burn, waiting for the world to end”. Ergo regnes sangteksten som poetisk, med dette tatt i betraktning.
Et annet viktig punkt er at sangteksten er fylt med språklige bilder. I dette tilfelle har forfatteren gitt skyggene menneskelige egenskaper som for eksempel å puste, smile eller å male som en katt. Dette finner vi eksempler på i hvert vers, for eksempel i det tredje verset hvor et av dem er: “Just paint your face,” the shadows smile”.
Sangen sett musikalsk kan være overraskende for noen. Noen forventer kanskje at den er rolig og har en litt trist undertone, men den har en heller rask takt. Det er brukt mye lydeffekter, trommer, gitar og bass. De har greid å skape en takt fylt av fart og spenning som får deg engasjert i musikken. I denne sangen utfyller musikken og sangteksten hverandre. Musikken fremhever det vokalisten synger, og han synger det med mye innlevelse. Musikken forsterker altså sangteksten i stor grad, i og med at den skaper en spenning som får deg både oppspilt og engasjert.
”Burn” av The Cure toppet altså ingen topplister på grunn av sin sære musikk som ikke stemte overens med konteksten. Når det er sagt fylte den ut kravene å matche ”The Crow” som var filmen den ble laget til, og i likhet med filmen handler sangen om lengsel og kjærlighet. Sangen har både gjentagelser, språkbilder og rim og musikken forsterker sangteksten i stor grad med dens spennende takt. The Cure og deres musikk var altså ikke typisk for sin tid, men det blir de vel kanskje aldri heller.
Bygningen heter Parthenon ligger i Akropolis i Athen. Den er bygget i tidsfestet 447- 432 f. Kr. Bygningen er bygget av hvit marmor og har flere skulpturer. Den har høy kvalitet og prydes av blant annet metoper, triglyfer og friser. Parthenon ble bygget til ære for byens skytsgudinne, Pallas Athene. Generelt skulle kunsten i Antikken være så realistisk som mulig. De skulle være så vakre og idealistiske som mulig, og skulle symbolisere virkeligheten. Målet med kunsten var ettertanke. Parthenon er bygget av mange arbeidere.
Bilde av Parthenon: http://home.c2i.net/audjorun/kunsten_i_europa/parthenon.gif 24.11.08, 13:20
Romansk
Den Romanske Katedralen i Vezelay er bygget 1100 e. Kr. og er en av de mest fremragende bygningene blant romansk arkitektur og kunst. Den er et kjent pilgrimsmål fordi den visst nok besitter Maria Magdalenas relikvier. Romansk arkitektur generelt, har felles trekk med kirkebygg i den arkitektoniske perioden. Massive murvegger, få og små åpninger, massive pilarer og lite dekor er også gode kjennetegn. Et av de mest kjente kjennetegnene for romansk arkitektur er rundbuer, da rundbuer over vinduer, portaler, osv. Derfor kaller noen stilen for rundbuestilen. Katedralen har utmerket seg så mye at den ble lagt til i listen over World Heritage Sites ved UNESCO i 1979.
Bilde av Vezelay Abbey: http://farm1.static.flickr.com/114/314412747_8867604b07.jpg?v=0 24.11.08, 13:36
Ekspresjonisme
Maleriet er malt av Vassily Vasiljevitsj Kandinsky og heter Arabisk Gravplass. Det ble malt 1909 og er under stilretningen ekspresjonismen. Ekspresjonismen har satt spor i flere kunstarter enn billedkunst, f.eks litteratur, musikk, teater, film og ikke minst arkitektur. Ekspresjonismens betydning ligger i ordet, det vil si at kunstneren utrykker sine indre følelser på en subjektiv og forvridd fremstilling gjennom sitt verk. Et kjennetegn ved ekspresjonistisk kunst, da spesielt bilder, er kantete, nervøse og voldsomme motiver. Ekspresjonismen assosieres ofte med Tyskland i perioden 1900- 1940. Kilder, ekspresjonisme: http://kunsthistorie.com/wiki/index.php/Ekspresjonisme 24.11.08, 13:36
Maleriet er av Juan Gris og er malt av Picasso i 1912. Maleriet er malt innen kunstretningen kubismen. Kubisme kommer fra mannen Paul Cézanne, som ønsket å forklare naturens former ved hjelp av geometriske figurer. Dette ble straks inspirasjon for Picasso, og sammen med Georges Braque skapte han kubismen. Kjennetegn ved kubisme er at motivet er brutt opp i geometriske enkeltformer. Motiv er også malt fra flere forskjellige kanter, så det skal bli sett på forskjellige måter på samme tid. Målet var å presentere motivet så helhetlig som mulig. Kort sagt var kubismen en komplett og klart definert estetikk.
Bilde av Juan Gris: http://no.wikipedia.org/wiki/Bilde:JuanGris.Portrait_of_Picasso.jpg 27.11.08, 11:08
Surrealismen
Maleriet er av Salvador Dali og er innenfor kunstretningen surrealismen. Surrealismen er en stilretningen som rommer både billedkunst og litteratur. I likhet med ekspresjonismen ligger betydningen i ordet, og surrealismen kommer altså av det slik det ubevisste ble betraktet av psykoanalysen. Kunstretningen oppsto i starten av det 20. århundre i et forsøk på å fremstille det underlige og fremmede ved realiteten. Surrealisme betyr altså noe sånt som ”over realiteten”.
Bilde av Salvador Dali: http://www.softpedia.com/screenshots/People-vs-Salvador-Dali_1.png 27.11.08, 11:11
Modernisme
Maleriet heter La Tristesse du roi, som betyr noe sånt som Kongens sorger. Det er malt av Henri Matisse i 1952. Modernismen oppsto i slutten av det 19. århundre og begynnelsen av det 20. Innenfor kunstretningen har vi arkitektur, musikk, litteratur, kunsthåndverk og billedkunst. Modernismen er inspirert av menneskets evne til å skape, forbedre og forandre omgivelser. Kunstretningen forbindes også ofte med eksperimentering. Poenget med modernismen er da altså å undersøke alle sidene ved tilværelsen på nytt. Modernismen var en ny måte å nå frem på. Da alle hjelpemidler var brukt opp, oppsto modernismen som ble brukt som en konfrontasjon mot de nye økonimiske, sosiale og politiske betingelsene i datidens tilværelse. Mange mener også at modernismen og postmodernismen er en og samme sak.
Bilde, La Tristesse du roi: http://www.centrepompidou.fr/education/ressources/ENS-matisse-EN/images/xl/TRISTEL.jpg 27.11.08, 11:17
Postmodernisme
Fotografiet er av Gehry Tower i Hanover, og er designet av Frank Gehry. Postmodenisme rommer retninger innenfor humanoria, samfunnsvitenskap og kunst. Den fant sted mellom slutten av 1900-tallet til starten av 2000-tallet. Postmodernismen er en måte å utrykke at forståelse mellom mennesker avhenger av sosial, historisk og kulturell kontekst. Postmodernismen avviser all totalisering og innebar overskridelse av faggrenser på 1900-tallet. Kunsten innefor postmodernismen er sjelden universal og tidløs, men folkelig og tilgjengelig. Et viktig kjennetegn ved postmodernismen er at linjen mellom kunst og poplærkultur viskes ut.
I den store reisen får vi møte tre familier, familien Prøis, familien Berg og familien Alsos, jeg skal fokusere på de to siste. Familien Berg bor opprinnelig i Stjørdal og har blitt sendt til Namibia. Der bor de hos Himba- stammen som er bosatt nord i Namibia i et ørkenområde. I motsetning til hva Berg-familien er vant med, er det stor forskjell mellom menn og kvinner i Himba- stammen, det er for eksempel ikke normalt at kvinner og menn sitter i samme forsamling. Et annet punkt familien Berg reagerer sterkt på er at det ikke er lov for damene å vaske seg. I stedet for å vaske seg med vann bruker de planter og urter.
Familien Alsos bor hos Mentawaiene som holder til på Siberut, Indonesia. Der bor Mentawaiene veldig bortgjemt og isolert langs elvebredden. I likhet med reglementet til Himbaene får ikke kvinner og menn verken sitte sammen, i tillegg er det heller ikke lov for kvinner og menn og sove sammen heller i Mentawai- stammen. Blant Mentawaiene er det kvinnene som lager mat og som oftest mennene som bestemmer. Alsos familien blir tatt godt i mot av Mentawaiene, de lærer reglene fort og respekterer dem i og med at de ikke er hjemme i Norge lenger.
Berg- familien blir også tatt godt imot av Himbaene, men de er ikke like villige til å følge sovereglementet deres. Der må nemlig de voksne sove med høvdingparet og barna med de andre barna, men dette nekter Berg- familien og ender opp med å sove sammen ute. Himbaene føler etter hvert at Berg- familien ikke liker dem og tilkaller til møte. Der snakker Himbaene om hvor godt de tok i mot familien og hvor utakknemlige de synes familien har vært. De prøver å forklare reglene de lever etter i håp om at familien Berg vil forstå og respektere deres kultur. I stedet misforstår familien Berg helt hva stammen prøver å si. For eksempel får vi se Himbaene prøve å forklare at det ikke er lov å vaske seg, og om familien Berg bryter dette vil de bli slått. Da tror Berg- familien at stammen snakker om at de må ha på seg solkrem, og at det er veldig viktig. I stedet for å prøve å analysere kommunikasjonsituasjonen, fastslår familien at det er definitivt er solkrem det er snakk om.
I motsetning til familien Berg og Himbaene, greier familien Alsos seg mye bedre sammen med Mentawaiene. De forstår for eksempel sove- og spisereglene med en gang følger dem flittig. Som en gest tilbyr pappa Alsos seg å lage maten en av dagene. Han har med seg tørrfisk fra Lofoten og bestemmer seg for å lage Bacalao. Han forklarer hva han gjør og Mentawaiene lar han få komme til grytene tross at det er ulovlig for menn å lage mat i denne stammen. Gjennom den korte tiden familien Alsos har vært der har de allerede lært seg Mentawaienes ord for ”nam” og ”vondt”, og til deres store fortvilelse er det ordet ”vondt” de får høre når Mentawaiene får smake maten. De greier generelt å kommunisere svært godt ved hjelp av kroppslig og verbalt språk.
Jeg synes familien Alsos og Mentawaiene kommuniserer best. Jeg tror dette har noe med holdningen til familien Alsos ovenfor det å komme til en annen kultur og leve der. De er positive og innstilt på bli kjent med Mentawaiene, i motsetning til familien Berg som holder seg mest for seg selv. De respekterer også reglene Mentawaiene har, og følger dem uten å klage. Det er også bra at de byr smått på sin egen kultur med tørrfisk og nattviser før de skal sove. At det er stor forskjell mellom den kulturen familiene er vant til og den de kommer til er sikkert og visst. Med kulturbakgrunnen begge parter har er det ikke rart at det kan være vanskelig å forstå hverandre. Ikke bare snakker de to forskjellige språk, men de kommer fra to fullstendig forskjellige verdensdeler. Mens nordmennene er vant til luksuriøse og fleksible kår, er stammene vant til mer primitive og tøffe kår. Det å gå fra Ikea- seng til stråmadrass er nok en stor overgang for familiene.
Dette bidrar altså til at kommunikasjonen kan feile. Som sagt tidligere greier blant annet ikke Berg- familien å respektere Himbaenes soveregler. De blånekter å følge reglene og vil helst sove sammen hele familien. For å løse dette problemet prøver familien Berg å forklare til Himbaene. Med to kulturfiltre så forskjellige kan slikt fort misforståes. Berg ser på det som en selvfølge at de skal få velge hvor de skal sove fordi det er det som vil vært normalt om de var på besøk i Norge. Mens Himbaene ser på det som en selvfølge at familien følger reglene de er født og oppvokst med nettopp fordi det er det som er normalt der. Når budskapet om å få sove sammen sendes fra Berg blir sendt gjennom Himbaenes kulturfilter, blir budskapet altså redusert og misforstått som disrespekt.
Alt i alt er poenget med serien hvordan to parter fra vidt forskjellige kulturer skal kunne klare å kommunisere. Etter at jeg hadde sett episoden av Den Store Reisen må jeg innrømme at jeg først ble overrasket over stammenes levekår og prinsipper. Der lever de i selvbygde hytter og spiser mat rett fra naturen nesten isolert fra all sivilisasjon, og dette gjør de frivillig. Selv om jeg rynket litt på nesa i starten, så forsto jeg mer og mer jo lenger jeg hadde sett hvorfor de hadde valgt akkurat denne levemåten. Jeg tror som i likhet med meg at de fleste andre folk som ser Den Store Reisen vil tenke noenlunde det samme som meg. Selv om det sikkert er noen der ute med fordommer tviler jeg på at det er flertallet. De har tatt et valg akkurat som du og jeg om hvordan akkurat de vil leve, og så lenge det gjør dem lykkelig skal ikke det være et problem.
"Hun som brøt sabbaten" en en novelle skrevet av Israel Zangwill (1864-1926). Han ble født i England, og hadde Øst- Europeiske foreldre. Broren Louis Zangwill, i likhet med Israel var også forfatter. Israel hadde også en sønn som het Oliver Zangwill, og var kjent for sin fremstående karriere innen psykologi. Som niåring startet Israel Zangwill selv på en skole for jødiske innvandrerbarn. Zangwill ble godt likt, og etterhvert fikk han jobb som lærer på samme skole. I dag er til og med en av skolebygningene oppkalt etter han. Israel var også veldig aktiv politisk, og skrev som oftest tekster om de undertrykkede. For eksempel jødenes frigjøring, kvinners stemmerett og Sionismen.
"Hun som brøt sabbaten" starter med at hovedpersonen ligger på dødsleiet og tenker på det ene store hendelsen i sitt liv. 40 år tidligere fikk hun nemlig et brev fra hennes eneste sønn som indikerte at han hadde blitt smittet av kolera. Den gamle konen blir fra seg av bekymring og bestemmer seg for å besøke han, så hun får se han en siste gang. Problemet er at dette skjer under sabbaten, da hun ikke får lov til å reise med kjerre, alternativet er da å gå til fots.
Den gamle konen står da mellom valget av å svikte sin gud og religion, eller hennes sønn. Hun bestemmer seg forgjeves om å gå til fots, men hun får ikke ha med seg verken stokk, paraply eller mat. Turen blir beskrevet som veldig vanskelig for kona gjennom novellen, og måten hun holder motet oppe er å si bønner og trøste sønnen for seg selv som ligger på dødsleiet langt borte. Hun kommer omsider fram, men da er det dessverre for sent i og med at sønnen døde dagen før.
Gjennom novellen får jeg hele tiden inntrykk av at hovedpersonen, den gamle konen, er en meget trofast og lojal person. Hun vil verken svikte sin religion eller sin familie. Forfatteren viser også at hun er sterk og modig som bokstavelig talt går gjennom stormnetter for de som betyr mest for henne over alt, nemlig sønnen og hennes gud.
Samtidig som forfatteren forteller en historie om kona og hennes døende sønn, får han gjennom hele novellen fram mye om jødisk tradisjon. Vi får for eksempel høre om sabbaten, som forsovet er satt mest fokus på, men også sorgprosessen etter sønnens død. I novellen blir også sabbatsmorgenbønnen, lovsanger og bønner nevnt.
I novellen er flere kommunikasjonskanaler representert. Ved at den gamle konen får brevet, har vi en skriftlig kanal. Det er også gjentatt gjennom novellen at konen tenker og snakker til seg selv og sin gud, da har vi altså en tanke kanal. Til slutt har vi en muntlig kanal, som vi får fra samtaler de forskjellige personene har med hverandre.
Det jeg tror budskapet ved denne novellen er, er at når et valg er vanskelig så må man følge magefølelsen for å ta den rette avgjørelsen. Samtidig er det viktig og være trofast, og selv om du må ofre noe eller noen som er viktig for deg, så gjelder det å prioritere med bena godt plantet på bakken. Ellers kan det, for eksempel som i denne novellen her, få store konsekvenser.
